| Over the course of many years, without making any great fuss about it, the authorities in New York disabled most of the control buttons that once operated pedestrian-crossing lights in the city. Computerised timers, they had decided, almost always worked better. By 2004, fewer than 750 of 3,250 such buttons remained functional. The city government did not, however, take the disabled buttons away—beckoning countless fingers to futile pressing.
Initially, the buttons survived because of the cost of removing them. But it turned out that even inoperative buttons serve a purpose. Pedestrians who press a button are less likely to cross before the green man appears, says Tal Oron-Gilad of Ben-Gurion University of the Negev, in Israel. Having studied behaviour at crossings, she notes that people more readily obey a system which purports to heed their input.
Inoperative buttons produce placebo effects of this sort because people like an impression of control over systems they are using, says Eytan Adar, an expert on human-computer interaction at the University of Michigan, Ann Arbor. Dr Adar notes that his students commonly design software with a clickable “save” button that has no role other than to reassure those users who are unaware that their keystrokes are saved automatically anyway. Think of it, he says, as a touch of benevolent deception to counter the inherent coldness of the machine world.
That is one view. But, at road crossings at least, placebo buttons may also have a darker side. Ralf Risser, head of FACTUM, a Viennese institute that studies psychological factors in traffic systems, reckons that pedestrians’ awareness of their existence, and consequent resentment at the deception, now outweighs the benefits. | Uten å lage noe stort oppstyr rundt det, har myndighetene i New York over flere år deaktivert de fleste av kontrollknappene som en gang opererte lysene for fotgjenger-overgangene i byen. De hadde funnet at elektroniske tidsbrytere nesten alltid fungerte bedre. I 2004 var færre enn 750 av 3250 slike knapper fremdeles funksjonelle. Byens regjering fjernet imidlertid ikke de uvirksomme knappene og inviterte talløse fingre til nytteløs trykking. I begynnelsen overlevde knappene på grunn av kostnaden ved å fjerne dem. Det viste seg at selv de uvirksomme knappene hadde en hensikt. Fotgjengere som trykker på en knapp har mindre sannsynlighet for å krysse over før den grønne mannen vises, sier Tal Oron-Gilad ved Ben-Gurion universitetet i Negevørkenen i Israel. Etter å ha studert oppførsel ved kryss, peker hun på at folk lettere lystrer et system som har til hensikt å respektere dets input. Uvirksomme knapper kan gi placeboeffekt av denne typen fordi folk liker følelsen av å ha kontroll over et system de bruker, sier Eytan Adar ved universitetet i Michigan, Ann Arbor, som er ekspert på samhandling menneske-datamaskin. Dr. Adar sier at hans studenter ofte designer programvare med en klikkbar "lagre"-knapp som har ikke har noen annen funksjon enn å berolige de brukerne som er uvitende om at tastetrykkene deres uansett blir lagret automatisk. Tenk på det som en slags vennligsinnet villedning for å motvirke den iboende kulden i maskinverdenen. Det er ett synspunkt. Men, placebo-knapper kan også ha en mørkere side, i det minste ved veikryss. Ralf Risser, leder av FACTUM, et Wiener-institutt som forsker på psykologiske faktorer i trafikksystemer, antar at fotgjengeres bevissthet om deres eksistens samt konsekvente misnøye mot villedningen, nå oppveier fordelene. |